|
DIKTNING:
En fellesbetegnelse på alle slags tekster som er oppdiktet, påfunnet, påkommet og alt i fra et tolinjers vers på rim - til en hel roman.
Dikt:
Brukes vanligvis om Lyrikk, poesi og prosa. Da dikt betraktes som kunst kan til og med et punktum på en ellers blank side være et dikt. Skjønt det er som kjent mange meninger om hva som er kunst. 
Det finnes en rekke sjangre, men vi skal begrense oss til noen få av de de mest vanlige.
Lyrikk:
Verseform oftest på rim som kan fremføres til musikk og/eller synges. Versene blir gjerne tonsatt i ettertid.
I nyere tid ser man oftere at kunstnere skriver tekster, setter musikk til og fremfører selv med eget akkompagnement som for eksempel visesangere, men også innen andre musikksjangre. The Beatles er vel i så måte et godt eksempel.
 Poesi:
En form som, på sitt beste, gjør ord til maleriske bilder og apellerer til ens fantasi gjennom assosiasjoner.
Prosa:
Vi skiller gjerne mellom fortellende prosa (episk) og saksprosa I dag brukes ordet mest som synonym eller samlebetegnelse for episke tekster i form av noveller, romaner, eventyr og fortellinger.
Prosaisk brukes i overført betydning om noe kjedelig, nedtonet eller lite entusiatisk, men dog informativt.
Drama (dramatikk)
Omfatter skuespill i alle sine former.
Nå må det innrømmes at undertegnede ofte har problemer med kategorisk å "bestemme" hvilke sjanger de forskjellige bidrag hører inn under.
Derfor, bær over med meg, og rettled meg gjerne om jeg skulle ha bommet i så måte.
Navnet skjemmer som kjent ingen og det er vel tekstene i seg selv som er viktigst.
Det engelske begrepet "short stories" (korte noveller) har jeg kalt "historie", altså en fortelling. Jeg trøster meg forøvrig med at alt kan rettes på, selv om man jo ikke kan gjøre alle til laks (unskyld) lags.
Jon 
|
